Det er mandag morgen og jeg har bestemt meg for å stå opp samtidig som solen. Det er ikke en sky på himmelen og jeg tar raskt på meg mitt varme, myke, favoritt skjerf, mens jeg spretter fornøyd ut mot parken. Jeg svinger innom min faste Starbucks på nærmeste gatehjørne, hvor jeg kjøper det jeg alltid gjør når det begynner å bli kaldt ute.
Mocca'en koster 5 $ og jeg trenger ikke si noe som helst til den rødhårede jenten som står bak disken fordi hun vet allerede hva jeg drikker. De små hendene mine med rød neglelakk blir fort myke og varme av den nytrukkede kaffen i koppen. Jeg traller fornøyd videre sammen med solen. Den kiler meg forsiktig over ansiktet og jeg smiler fornøyd. Jeg nynner på en flott sang fra Adele som jeg sist hørte på radioen vår i går før jeg sovnet.
Når jeg kommer frem til parken er kaffekoppen halvfull og kroppen min er god og varm.
Jeg er fornøyd!
Jeg sparker lekent på noen lette og fargerike løv som akkurat har løsnet fra et gammelt eiketre, mens jeg tenker- dette er liv... Uff nei nå tuller jeg fælt :)
- Jeg tror Boston er en fantastisk by å bo i når høsten faktisk kommer. Men jeg skal allikevel sparer dere for min lille historie ;) hehe. Dere kan heler kose dere med denne vakre sangen fra Adele- Someone like you.
- Jeg tror Boston er en fantastisk by å bo i når høsten faktisk kommer. Men jeg skal allikevel sparer dere for min lille historie ;) hehe. Dere kan heler kose dere med denne vakre sangen fra Adele- Someone like you.
